Ftt meg kunst blogg

som den kunstneren jeg er m jeg jo seff ha kunst blogg.

http://sallymorgan.blogg.no/

Far Away

Far Away
Av Jger

Oh my friend
I am back again
This war has wounded me bad
Oh my dear
Can i stay rignt here?
Until I am no longer sad?

To morrow comes the day
and I won't be able to stay
so lets forget tomorrow and save tonight
come on love, turn of the light

I think of you
when it's dark and blue
your light shines on me
far away
where the daemons pray
to end this misery

whiteout you I am lost
This ain't worth what it cost
But when I think of you, you're always there
to case away my fear

under the sun
i fired my gun
The bullet pierced my soul
and from the scream
An unpleasant dream
A child that can't grow old

I think of you all alone
in the end we're just dust and bone
and the time we spent in the dying day
is fading away....

Let me be there

Let me be there
Av Jger

Ispent so much time on my own
Searching the world for a place cald home
Hope was wearing thin from the start
Begining this path whit a broken heart
And the family you choose
Will heal your wounds and your guilt trip bruise
So let me be a part of the show
Let me be a part of the family glow

Let me be there
When the world is angry and filled whit fear
Let me be there
Whenyou areangry, insane fromvoices you hear
Ineed this more than you know
To be part of the drama show
Let me be there
Iplead you my dear
Let me be there
When the world is angry and filled whit fear

And now you have been there for me
Caressing my ego so gently
Come now, let me be there for you
Please no moreone way Guru
I hate the prison in the dark
Protecting is the deathkiss mark
I onely gotboredom to lose
So lets heal those wounds and the guilt trip bruise

Let me be there
When the world is angry and filled whit fear
Let me be there
Whenyou areangry, insane fromvoices you hear
Ineed this more than you know
To be part of the drama show
Let me be there
Iplead you my dear
Let me be there
When the world is angry and filled whit fear

Inever really gotthe point
Spotlight of one, issuch lonely ground
Inever really got the point
But suddenly i see, it's not all aboute me

It's not all aboute me
aboute me, aboute me
Oh aboute me
Not all aboute me

Let me be there
When the world is angry and filled whit fear
Let me be there
Whenyou areangry, insane fromvoices you hear
Ineed this more than you know
To be part of the drama show
Let me be there
Iplead you my dear
Let me be there
When the world is angry and filled whit fear

So helpless no one wants my help

ca en uke siden jeg begynte fle meg patetisk for sitte her. s gikk det litt bedre, s ble det patetisk igjen. n er jeg den naboen du aldri ser komme ut av det gamle hye umalte huse sitt, men som ser deg hele tiden... gjennom militr kikkertene sine, ja, med natt instillinger. (btw, han str p plankene mellom isolasjonen p loftet ditt med en kniv, han vil vise deg hvor mye han bryr seg.)

helt siden jeg oppdaaget at jeg har en del venner som ikke bor i nrheten av meg sitter jeg her hver dag og venter. har ikke noe serlig mer ta meg til (ja, patetisk ja.) n, jeg vet verden ikke kretser rundt meg, selv om dette er en noe nyere oppdagelse, men det hadde vert fint kunne i alle fall hre hvordan ting gikk innimellom! hper ikke dette er egoistisk be om? jeg er ikke s flink med snne venne grenser. men av hva jeg har ftt med meg p jente filmer er det lov ville ta del og hre om livet til andre. og det er lov f lov til hjelpe!

er ikke s flink til ta imot hjelp selv. fler meg egoistisk og til bry. eller... mer egosentrisk kanskje. jeg elsker skelyset nr jeg kan vre morsom, ikke nr jeg er trist og trenger hjelp. hm dette hrtes mer normalt ut en jeg likte... jeg skal, Skal vre orginal i alt jeg gjr. s hvordan gjre dette orginalt..? det funker ikke, m nok bare leve med at jeg er menneske jeg ogs som alle andre.

jeg har ikke s mye refleksjon over vre en god venn og medmenneske, jeg har god trening i hvordan bli sett og hvordan f folk til like meg, men ikke etter det punkte nr man blir venner. kunne hjelpe noen etter hva jeg forstr en veldig stor del av dette... dette vennskaps fenomenet.

nr man prver vri seg s mye unna f hjelp og bli sett for hvem man er, ser folk hvor mye hjelp du faktisk trenger. og det er vanskelig sprre noen som trenger hjelp om hjelp, spesielt om du fler du er den som skal hjelpe denne personen og gjr det personlig. en lege gr ikke til pasienten sin med vondt i kneet. men nr det kommer til blir frisk for meg...?

jeg trenger kunne vre der for noen jeg ogs...

Let me be there

Jger - Let me be there

I spent so much time on my own
Searching the world for a place called home
Hope was wearing thin from the start
Beginning this path whit a broken heart
And the family you choose
Will heal your wounds and your guilt trip bruise
So let me be a part of the show
Let me be a part of the family glow

Let me be there
When the world is angry and filled whit fear
Let me be there
When you are angry, insane from voices you hear
I need this more than you know
To be part of the drama show
Let me be there
I plead you my dear
Let me be there
When the world is angry and filled whit fear

And now you have been there for me
Caressing my ego so gently
Now come, let me be there for you
Please no one way guru
I only got boredom to lose
So lets heal the wounds and the guilt trip bruise
I hate the poison in the dark
Protection is the death kiss mark

Let me be there
When the world is angry and filled whit fear
Let me be there
When you are angry, insane from voices you hear
I need this more than you know
To be part of the drama show
Let me be there
I plead you my dear
Let me be there
When the world is angry and filled whit fear

I never really gotthe point
Spotlight of one, is lonely ground
I never really got the point
But suddenly I see, it?s notall about me

Let me be there
When the world is angry and filled whit fear
Let me be there
When you are angry, insane from voices you hear
I need this more than you know
To be part of the drama show
Let me be there
I plead you my dear
Let me be there
When the world is angry and filled whit fear

To the place of mine

Madrugada -The Lost Gospel
Oh Lord
When your heart beats within mine
Oh mine
Am I in any way divine?
Or still twisted and unkind?
And low down
In the misty gorges of time
Well oh Lord
When your heart beats within mine
No I never ever want this thing to pass
One should never fall in love with things that last
Last only for a day
And they'll stay with you for another day

Well oh Lord
When your heart beats within mine
Oh mine
Am I in any way divine?
Or still twisted and unkind?
Oh no I never ever want this thing to pass
One should never fall in love with things that last
Last only for a day
And they'll stay with you for another day

Well I can hear your heart beat
As we are lifted off the ground
It's all around
Oh no I never ever want this thing to pass
One should never fall in love with things that last
Last only for a day
And they'll stay with you for another day
No no I never ever want this thing to pass
One should never fall in love with things that last
Last only for a day
And they'll stay with you for another day

er med i konkuranse.

Dd og snn

jeg vil folk skal huske p at dette er mine meninger, jeg har lite grunnlag og det er ikke meningen provosere noen.

Jeg har aldri vert serlig flink med dden, fler at han alltid lusker rundt husveggene mine, men har aldri personlig mtt han. det vil si, jeg har ikke mistet noen som er tett innp meg. ikke det at jeg har hatt s mange miste. jeg har mistet barndoms venninna mi til selv valgt handling, men det var hennes valg og hun er ett bedre sted n, det er jeg sikker p. for det str noe om at uskyldige ikke skal bli dmt og at de som har blitt stjlet for sin uskyld fortsatt er uskyldig ett stykke fremover. alts ett bedre sted. jeg synes ikke det er egoistisk velge selv.

(slutt skriv n, dette er ett srt tema man aldri burde skrive om!) (vel noen m gjre det, og jeg er ikke redd for hva folk har si, jeg str for det jeg mener for det er min mening. de trenger ikke fle seg truffet av det.) (men det vil de-) (men vi kommer til skrive om det, s hysj.)

det er (mener jeg) ikke egoistisk velge selv, sier vi ikke at man har en rett til leve? har vi ikke da en rett til d? det er trist at man fler det er siste utvei, for det er det jo aldri, og det er trist for dem som str igjen, siden de for alltid vil vresnytt for kunne ha hjulpet personen. og det er vondt miste noen til selv valg uansett. men den dagen jeg bestemer meg for stikke av, (dette er noe jeg, ja, tenker p en del.) s vil jeg ikke at noen skal vre trist for det. ikke at folk ikke skal bry seg, jeg vil ha masse oppmerksomhet om jeg finner ut at det er min tid. men jeg vil ha en fest! en fest som, ja, hyller livet mitt. alle skal snakke om hva som er typisk meg osv. huske meg med den egoismen jeg fortjener.ikke felle en tre, ikke ha drlig sammvittighet for hva som ikke ble sakt eller hva som burde vre usakt. og hver gang de ler skal de minnes meg p en god mte.

vi mistet en jente i klassen i helgen. hvil i fred. og jeg kommer til savne henne. jeg kjente henne ikke, men hun var alltid en solskinns strle. alltid fylt med godt humr og nr man mtte henne flte man seg aldri dmt. hun valgte det ikke selv, dette var en ulykke. en tragisk en sdann. men jeg kommer alltid til minnes henne med ett smil. hver gang jeg mter noen med den utstrlingen kommer jeg til tenke p henne og hedre hennes minne med noen gode tanker. jeg fler med alle de som mistet henne p personlig basis. den sorgen er noe jeg ikke unner noen.

ja jeg forstr at folk srger, ikke ta meg som hjertels fordi jeg har ett lett forhold til dden. det er tungt og jeg sttter dem som har mistet noen. det er vondt og den sorgen er en av de tyngste bre p. for man er s hjelpesls i mte med hele sitvaskjonen. for hva kan man gjre etter at det har skjedd, det er ikke som p tv, det er ingen formler eller avtaler med djevelen som vil f personen opp igjen. det er en knusende sten som treffer en uten forvarsel. skal jeg n skrive om at snn er livet og alt har en mening? nei, for i dette mrket finnes det ingen mening. her er ingen plass for logikk eller livsfillosofier. mrket er mrket. her er ingen trst eller opplftning, her er bare tiden og sttte fra de rundt deg.

jeg kan prate s mye jeg vil om ha ett fjernt forhold til saken, men jeg merker at mrket er noe jeg ikke er imun mot. selv om jeg kanskje nsker det. en dag vil nok jeg ogs bli innhentet av mrket. sorg s strek at det er til d av. men dden vil jeg aldri frykte. (fr jeg mter den.)

vr-rengjring og veddeml

yes jeg tapte. m shine kken (som altid) hva hvem jeg!? sa ingenting jeg...

vi fikk 4 rykpakker hver og den som ryket de fortest mtte ta rengjringen.. jeg er snart ferdig med nr 2 og han har nettopp begynt p nr 1. hadde en taktikk som omhandlett rykeslutt... dette var fr jeg husket at den staheten jeg hadde som liten har ftt seg en voldsom knekk.

s frem med all kaffen vi har i huset, hanske, antibac og tanbrste. her skal det glitre oppetter veggene!!

Drvakten

dette er en etterflger av bloggene Drer og Rambokk.

hun spyttet i hendene og gned dem sammen fr hun byde seg og grep tak i det svarte, kalde smijernet. den var akuratt s tung at hun flte seg sterk. henes egen rambokk. hodet var formet som ett vrhode uten yne med store solide horn. hun gikk to skritt lengere bak og satte fart mot dra.

drvakten s henne kommefarende mot seg og lftet hnden. i ett yeblikk for skrekken gjennom henne, ingen trosset drvakten. igjen kjente hunflelsen av sommervarmen som skrek farvell. drivkraften hennes gjorde det vanskelig stoppe og hun hadde egentligikke lyst til det, s stoppe fr hun ndde han var umulig. han strakte den lftede hnden ut og stoppet hodet hennes som en murvegg. nakken vre seg og en hndfull stjerner fulgte hodet hennes ned mot gulvet. etter at hun hadde ligget der noen yeblikk og forbannet verden og alt som var galt, rakte drvakten henne hnden. hun s forskrekket p han og glemte smerten p innsiden.

"la meg vise deg noe," stemmen var mild og kraftig, som lyn i lett sommer regn.

hun la hnden sin i hans og kjennte styrken hun fikk lne. klatre opp p sine egne bein av ikke den kampen hun forventet. han la armen rundt skuldrene hennes og roen senket seg i henne. forvirringene ble gjennomsiktige og var lette skyve til side. men armen var tung og fylt med viten om grenser man aldri fikk krysse. visdom, kjrlighet, men ingen rettferdighet. linjene av skjebnen.

de stoppet ved vinduet som ledet ut mot hagen. den tken som hadde deket den borteste delen av hagen, den hun hadde ant fr men ikke sett. den som hadde ligget i den delen hun ikke hadde vert. den kom buktende over henes drmme sted, og der den la seg dde gresset, blomstene ble svarte og fargene deres slapp taket og ble kastet ut i vinden. da tken traff stammen p trrene som en veldig blge, smg det seg svarte rer oppover mot kronen. hun kunne omtrent se treet sukke og tape kampen, se luften g ut av dem sammenmed alt hpet. hvordan den slapp bladene fr mrke ndde dem. tok farvel med det grnne og slapp det fri.

det var som all luften ble sltt ut av henne, drmmen var dd. drvakten var borte og hun sto alene igjen med bildet av sitt verste mareritt. de bldene srene som hadde samlet seg p ryggen hennes gjennom rene gjorde igjen vondt, smerten hadde vert bedvetav gleden, men n verket de mer enn noen gang. hun skvatt til da hun kjente en mild hnd dekke srene, flere hender samlet seg over ryggen hennes og varmen og glden kjempet smerten bort og hun snudde seg...

det er ingen dr g ut av lengere, de lukket seg da sommeren kom inn. det er ingen ensome skritt ta, lyden av dem dr i latter og vennlige stemmer. det er ingen flere svarte k bre, for nr man brer dem sammen er de ubetydelige.

Les mer i arkivet Januar 2011 Desember 2010 Desember 2009
hits